«Jo og Hanna Leggen» tar julebadet i oktober for å rekke julaften:
– Så du hi glømt å ha vatn i stampen?!
Nå er det ikke lenge igjen til jul! Allerede i oktober bugner det av julebrus, julemarsipan og julekuler i butikkene. Også i Hans Rotmos univers starter forberedelsene til jul tidlig.
Eimen av hest, svette og gamle poteter henger tungt over en sliten gårdsplass i Vømmødalen. Beboerne har pussig nok startet med det som viser seg å være et slags juleprosjekt: I år som i fjor starter Jo og Hanna Leggen tidlig med julevasken.
I høst setter Turnéteatret i Trøndelag opp forestillingen «Vårres Jul», i samarbeid med Styggdalsnemnda. Men før den tid skal vi bli med en tur inn på tunet hos Vømmøldalens mest kjente par hvor en kjent lukt tvinger seg opp i neseborene.
– Sjå den, det e ei stor røyksky som stig opp frå huset åt slaktar´n! Han hi nok breinnt grisn ennu ein gong, tenker Hanna Leggen, mens hun glaner nedover mot naboens gårdsplass.
Han har nok breinnt grisn enno ein gang, tenker Hanna Leggen.
«Hanna leggen»
Sammen med mannen Jo, eller gammel-Jo som folk i bygda kaller han, forbereder Hanna julevasken. Hanna bærer ved og Jo er i full gang med å fyre opp i stampen.
Lukta av brent bjørkeved tvinger sakte, men sikkert den litt påtrengende odøren fra naboens grilling unna.
– Nei, det e itj læng igjen nu. Hainn Jo står nu å prøve å fyr opp ti rakkelet tå ein stamp som står utpå tuftan hen. Hainn får sekkert itj te e heller, utbryter hun før hun smått irritert slår fast:
– Han tek itj insjiativet sjøl nei, men nu e det på høg tid å ta ein runde i stampen. Hjølpe mæ kor skijtåt denn mainn e.
Verken hender eller tær er vasket på ei stund. Og det hjelper jo ikke akkurat på at han lever opp til navnet sitt:
– Næh, alt me’n Jo e gammelt, det e gammel kleia, gammel poteta i lomman, og gammel, størskna hestskit oppover leggan. D e nesten så æ’tj lætt det denn lortkailln ta navnet mett i munnj!
– Hopp i høyet, øøh æ meine stampen!
Etter litt vennskapelig småkjekling nærmer det seg julevasken. Det er klart man må starte tidlig når et helt år med skit og lort skal skrubbes bort.
– Nu Hanna! Nu e det berre å få på sæ «nætto’n» og hopp i høyet, øøh, æ mein stampen!
Hanna forlater oss et lite øyeblikk for å kaste et blikk opp i stampen. Det blir stille...
– Men i Jesu Krists hellige rike. Jo! Du e bættere mæ’tj te å tru. Hen hi du fyra som om det va stua åt’n Gammel-Eirik i fleir tim – å så hi du glømt å haft vatn ti stampen? Sei mæ, e du heilt tåskruvd? Eller tænkt du det va baken min som sku grillas te jul?!
Han Jo ser litt rådvill ut og kaster fort blikket til bakken.
Det blir sagt mange ord som ikke nevner seg å gjengi her.
Vasking og ...
Det litt pinlige opptrinnet på gårdsplassen endte med at Jo ble sendt i springmarsj ned til «Vømmøla» etter vann, og omsider kunne julevasken begynne.
Jo har tatt på seg den reneste badetrusa han fant ute i vedskjulet. Han sender sitt mest forføreriske blikk i retning av Hanna. Hun rynker litt på nesen, men innerst inne så ser jo ikke mannen så aller verst ut, tenker hun.
– Nu bli det både vasking og dasking, hø-hø! utbryter Jo i dét han hopper oppi stampen så vannet spruter ut over gårdsplassen.
– Nåh! Vi ska nu sjå te å få dæ rein førri det bli nå som helst tænke æ, svarer Hanna kontant.
Vannet er allerede farget brunt av tørket jord og skit. En og annen potet har også lurt seg opp i stampen.
– Nu hi vi potet te meddag og, påstår Jo lattermildt.
– Å ætti vasking, da kjæm ...
Jo legger seg til i stampen og legger hendene bak hodet. Han tror nok han er en slags sultan eller kongelig der han ligger.
Hanna har for lengst sluttet å bry seg om de direkte og ublu invittene fra Jo og vasker hun med stor innlevelse del for del på mannen som fremdeles gjør henne mo i knærne.
– Opp med skankan!
Ingen av dem ser noe som helst på grunn av all dampen... i stampen, skal vite.
Hanna skrubber og skrubber til Jo blir skinnende ren.
Etter et par timers tid er ikke mannen til å kjenne igjen. Hanna ser nyforelsket bort på Jo:
– Dæh, hadd æ vessta at det va sålles du såg ut, så hadd æ gifta mæ med dæ før!
– Å ætti vasking, da ...
Og med det forlater vi gårdsplassen lengst oppi dalen. Nå er de klare for jul.
«Vårres jul»
Bli med inn i Hans Rotmos unike univers med kjent musikk, absurde karakterer, burlesk humor og et skarpt satirisk blikk på juletradisjonene våre.
Forestillingen «Vårres Jul» er produsert av Turnéteatret i Trøndelag, i samarbeid med Styggdalsnemnda.
«Jo» og «Hanna» spilles av Espen Hovdahl og Ingvild Overmo. Vår lille novelle fra gårdsplassen med «Jo og Hanna Leggen» er oppdiktet slik vi ser for oss at det ville ha forløpt seg på gårdsplassen under julevasken.
Om innholdsmarkedsføring
Innholdet i denne artikkelen er ikke skrevet av redaksjonen, men av innholdsprodusenter i mediehusets annonseavdeling.
Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Annonsørinnhold skal merkes tydelig, så leseren kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert i samarbeid med en annonsør.
© Copyright Polaris Media
